Grottekartlegging

Kartlegging av en grotte betyr å skaffe seg et tredimensjonalt bilde av grottens utstrekning, beliggenhet og form. Avhengig av valgt nøyaktighetsgrad velger man hjelpemidler (eller kanskje nøyaktighetsgraden avhenger av hvilke hjelpemidler man har tilgjengelig). For å oppnå BCRA-grad 5C (se BCRA Graderingssytem) kreves bruk av målebånd, kompass og klinometer. Dette utstyret må kalibreres, noe det finnes standardiserte prosedyrer for.

I grotten måles, mellom to markerte punkter, avstand, helning og kompassretning. I tillegg måles gangdimensjonene ved punktene. Bredde til venstre, bredde til høyre, høyde over og høyde under. Disse målene benevnes ofte LRUD, fra engelsk Left; Right, Up, Down. Diverse programvare har mulighet for å ta i mot disse målene i forskjellig rekkefølge. Det som er viktig er å finne en rekkefølge som er logisk for deg selv og de du arbeider sammen med, og at denne rekkefølgen brukes overalt. LRUD er foretrukket av mange fordi det ligner på vestlig lesemåte, altså fra venstre mot høyre og ovenfra og ned.

Kartleggingsark i pdf-format finnes her. Vannfaste ark anbefales.
NGF har noen hjelpemidler for grottekarlegging for salg og utleie, disse finnes her.

Neste skritt er konvertering av den målte avstanden mellom punktene, som kan være skrå i forhold til alle plan, til komponenter langs de forhåndsdefinerte aksene i rommet.X,Y og Z eller her nord, øst og opp. (Merk at en klinometer eller kompass avlesning på 0 grader er et spesialtilfelle, som likevel kan behandles etter de samme regler som enhver annen måling.) Selvfølgelig kan et kart tegnes ved hjelp av andre akser, men disse er innarbeidet som standard og internasjonalt kjente og anerkjente.


Formler for omregning:
Horisontal avstand = målt avstand * cosinus til klinometer vinkelen.
Høyde forskjellen = målt avstand * sinus til klinometer vinkelen.
Tilveksten på nord aksen = horisontal avstand * cosinus til kompass vinkelen.
Tilveksten på øst aksen = horisontal avstand * sinus til kompass vinkelen.

Dette gir grunnlag for en senterlinje og et vertikalsnitt, men når du skal legge på gangdimensjonene må du være oppmerksom på den relative retningen til disse. Den er i rett vinkel på enten den aktuelle eller forrige måling.

Den siste bøygen er tegningen av kartet. Også til tegning finnes det en del forskjellig programvare, men det er også fullt mulig å håndtegne et grottekart.
NGF arrangerer kartleggingskurs med ujevne mellomrom, når tilstrekkelig mange interesserte melder seg. For selvlæring kan vi anbefale Stein Erik Lauritzens kompendium i grottekartlegging, NGB nr 39. Det kan bestilles her!

Uansett, vår oppfordring er: Tegn kartet, og send det inn for publisering i Norsk Grotteblad!

Lykke til!

Grunnteori

En målt avstand mellom to punkter som ikke ligger på samme horisontale plan består først og fremst av en horisontal avstand og en vertikal høyde. Deretter må den horisontale avstanden oppdeles i andeler (tilvekst) på nord og øst aksene. Et av problemene ved kartlegging er at orientering av aksekors og dreieretning varierer fra det vi er vant til fra skolen.
I matematikken forholder man seg til et aksekors med positiv førsteakse mot høyre og motsols dreieretning. På kart er som kjent nord opp, og siden nord er definert som positiv førsteakse og øst som positiv andreakse får vi et aksekors med andreakse mot høyre og derved medsols dreieretning. Dette er landmålerens aksekors. Dette influerer imidlertid ikke på de trigonometriske utregningene, men fenomenet må være kjent og tas hensyn til.

Et annet problem er variasjon i inndeling av sirkelen. De fleste av oss har lært at en rett vinkel er 90 grader og sirkelen derved 360 grader. Noen har funnet ut at det er enklere med en rett vinkel på 100 gon, (nygrader) de har da en sirkel på 400 gon. Det er selvfølgelig laget måleinstrumenter for begge systemer, så vær oppmerksom på hva du bruker.

Skulle du ønske å regne om mellom disse to er formelen relativt enkel. Du dividerer på det du har og multipliserer med det du vil ha. Fra gon til grader dividerer du på 400 og multipliserer med 360, eller forkortet multipliserer med 9/10. Den andre veien er da forholdstallet 10/9. Men igjen kommer matematikerne og blander seg inn. De benytter et vinkelmål kalt radianer (rad). Det er absolutt og er definert som «buen over radien». Eller bedre «buens lengde dividert på radiens lengde». Det vil si at en hel omdreining (en omkrets) som jo er 2PIr blir 2PIr/r radianer. Forkortet blir det 2PI rad og halvsirkelen følgelig PI rad.

De fleste kalkulatorer kan innstilles på det vinkelmål man ønsker, mens regneark og programmeringsspråk ofte er begrenset til bruk av radianer. For å regne om fra 360 grader eller 400 gon til radianer dividerer du igjen på det du har og multipliserer med det du vil ha. Det er her enklest å forholde seg til en halvsirkel i ditt kjente mål og multiplisere med PI. Altså fra grader: X/180*PI, og fra gon: X/200*PI.