Grottevern

Karst og ikke minst grotter er meget sårbare og representerer både estetiske og forskningsmessige verdier. Verdiene i grottene kan bli skadet/ødelagt av souvenirjegere, av industri- eller utbyggingsvirksomhet eller av ren og skjær vandalisme.

NGF har arbeid for vern av grotter og karstforekomster som en del av sin formålsparagraf, jf. §§ 3 og 4 i vedtektene våre. De siste årene har vi gitt uttalelser i flere større naturvernsaker og også engasjert oss i flere andre vernesaker. Nedenfor kommer først en beskrivelse av 5 av de forhold som gjør norske grotter verneverdige, deretter en oppsummering av de viktigste vernesakene vi har engasjert oss i, med link til høringsuttalelser o.l.

Norsk Grotteforbund oppfordrer alle til å melde fra om saker der vi bør engasjere oss ut fra vernehensyn, epost: ngf@speleo.no.

Forhold som gjør norske grotter verneverdige.

• Grotter inneholder mange spesielle geologiske forekomster, som ofte er unike for grotter. Disse har det ofte tatt flere tusen år å danne, samtidig er de ofte meget lette å ødelegge.
• Forskning har vist at grotter er unike databaser for kunnskap om hvordan klima, fauna, flora og isbreer har utviklet seg i Norge gjennom de siste millioner år. Denne kunnskapen kan tilegnes fra i hovedsak 2 kilder: Ved studier av sedimenter og andre levninger i grottene og ved å studere alderen på speleothemer (dryppstein) i grottene.
• Det er meget vanskelig å finne sedimenter på landoverflaten i Norge som er eldre enn siste istid. Bare på meget beskyttede steder og der hvor iserosjonen har vært liten, f.eks. i grotter, har det vært mulig for eldre sedimenter å bli bevart frem til vår tid. Et godt eksempel på dette er de 115.000 år gamle isbjørnknoklene som ble funnet i ei grotte i Kjøpsvik i 1991. Et annet eksempel på historiske funn i grotter er en 2900 år gamle bålplass som i 1994 ble funnet i ei grotte i Ofoten-området.
•  Studier av en fossil dryppstein fra Rana (datert til ca ½ million år vha. den såkalte Uran-serie dateringsmetoden) har fortalt oss at vi hadde tre på hverandre følgende varme perioder (mellomistider) hvor det var furu- og bjørkeskog under klimabetingelser som til dels var bedre enn i dag.
• Mange grotter har med sitt absolutte mørke og ofte lave energitilgang utviklet spesielle økosystemer. De norske hule-økosystemene er foreløpig lite undersøkt. Vi kan forvente at disse økosystemene, små og store, kjente og ukjente, vil være svært følsomme for forstyrrelser.
• Mange grotter har blitt brukt til gravkamre og inneholder dermed store arkeologiske verdier. Et eksempel på dette er Daumannshola på Fauske.
• Grotter er viktige som vannreservoar og grunnvannskilder og grottevann kan være viktige for å spore ev. forurensninger. Videre så kan vann i grotter være viktige som indikatorer for generell vannkvalitet. Grotter kan også være en meget gunstig plass for å forske på vannkvalitet, vannforurensning osv.
• Selve eksistensen av grotter, deres beliggenhet og retning m.v. kan gi mye informasjon om tidligere tiders klima og istider. Slik informasjon er vanskelig å få fra andre kilder. Dette gjør at selve området der det finnes grotter er verneverdig i seg selv.

Regler for ferdsel i grotter

Grottemiljøer over hele verden har anerkjent følgende regler for skånsom ferdsel i grotter:

• Ta ingen ting – bare bilder.
• Etterlat ingen ting – bare fotavtrykk (og knapt nok det).
• Slå ikke i hjel noen ting – bare tid.